søndag 3. mars 2019

Februar - Dovrefjell med pulk og maggot!

I slutten av januar hørte jeg et aldri så lite rykte om at Jan Erik hadde gått til innkjøp av ny pulk. Dermed var jeg snar med å foreslå en skikkelig fjelltur med pulk, telt, primus og pilkestikker. Den aktuelle helgen ble satt av, og det møysommelige arbeidet med å finne ut hvor vi skulle ta turen var i gang. Det var ikke få alternativ for å si det mildt. Hamsedalen på Strynefjellet, Ulvådalen mot Pyttbua, Lesjøen i Lesja og flere andre var aktuelle destinasjoner. Som vanlig viste langtidsvarselet strålende vær, men  jo nærmere vi kom startdagen desto dårligere ble meldingene. Storm er god på akkurat det! Til slutt var det ikke vi som bestemte hvor vi skulle, men været. Etter god research av Jan Erik hadde han funnet ut at prognosene var noe bedre øst for Hjerkinn på Dovrefjell, dermed var planen klar. Kompasskursen ble stilt inn mot Hemtjønna, en drøy mil fra Grønbakken. Endelig skulle jeg få prøvd vinterfriluftsliv på høyfjellet.

Februartur til Dovrefjell.

onsdag 6. februar 2019

Januar - En kjedelig bålnatt

Som du sikkert skjønner av overskriften ble januarturen av den svært enkle sorten, en vaskekte lavterskeltur. I ånden av dette orker jeg ikke å legge ut i det vide og brede, det skjedde egentlig ingenting spesielt på denne turen, heldigvis. Når jeg tenker meg om gjør det kanskje ikke det på noen av mine turer, heldigvis for det også. Kort oppsummert kan jeg si at sekken var tung, formen var dårlig og turen var akkurat så kjedelig som jeg håpte på. Kvelden gikk med på å glane i bålet, drikke et par pils og spise pizza. Det å kjede seg er sterkt undervurdert og noe alle burde prøve innimellom. Etter ei natt der jeg sov bare sånn passe godt, pakket jeg sammen og gikk hjem. Enkelt og greit. Jeg lover at det skal komme litt flere bilder, og kanskje litt mer tekst på de kommende turhistoriene. Fram til da, husk å kjede deg litt og ha en fisefin dag!

En kjedelig kveld foran bålet.
Pizza er helt super turmat på lavterskeltur.

tirsdag 1. januar 2019

Desemberturen - "det forjettede land"

"Skal du på ekspedisjon eller?" Det tok et par sekunder før jeg skjønte at det var meg han snakket til. Jeg hadde akkurat peset meg inn på toget med en fullpakket storsekk og en minst like stor dufflebag. Det var nok den drøye oppakning karen på toget hadde lagt merke til, og som seg hør og bør slått fast at med en så stor sekk skulle jeg på langtur. "Neida, skal bare på en helgetur" svarte jeg med et forsiktig smil. Planen var å ta toget helt til Steinkjer, der jeg hadde en avtale med Jarle om en skikkelig fisketur på fjellet. Men for å ta det hele fra begynnelsen. Jarle som jeg har vært på flere turer med siste åra har nå av alle ting flyttet til Steinkjer, der han har blitt student. Titt og ofte har han sendt meldinger om spennende turmuligheter og storfisk, dermed måtte det bli en tur nordover til "det forjettede land". Dette viste seg å koste en del i form av reisetid, for å si det mildt. Bare togturen til Steinkjer tok nærmere åtte timer, og da jeg endelig var fremme ventet et par timer til med kjøring nordover før vi kunne parkere bilen og spenne på oss skia. Da hadde klokka blitt ca 06.00 på morgenen, søvn er oppskrytt. Det var i hvert fall det Jarle prøvde å overbevise meg til å tro da jeg spente på meg skia i halvveis i koma.

Klar for tur til det forjettede land.

søndag 2. desember 2018

Novemberturen - Osmarka

Et sikkert tegn på at det nærmer seg jul er at Jan Erik (www.tursiden.net) avslutter leirskolesesongen i Bardu, og trekker sørover mot vestlandsfjell og fergesvele av beste sort. Allerede tidlig i oktober snakket vi om å få til en tur i løpet av november. Siden det er dårlig med snø for tiden, ble det lagt opp til en rolig barmarkstur, der vi bare skulle traske rolig rundt omkring, fyre et solid bål og kanskje få fisket litt. Nok en gang falt valget på Osmarka, her er det gode forhold for bålfyring og det skulle være mulig å dra opp en ørretpinne eller to. Et par dager før turen fikk jeg en melding der det sto noe sånn som dette "Vi starter ved sørsiden av Fosterlågen, følger den første og beste stien oppover og ser vi hvor vi ender". Ikke akkurat planlegging på detaljnivå der altså, akkurat sånn jeg liker det.

Novemberturen skulle bli med tarp og et solid bål.

søndag 4. november 2018

September og oktober i en smell!

Det har vært stille fra denne kanten siste tiden, unnskyldningene er mange og stort sett dårlig. Derfor dunker jeg liksågodt gjennom både septemberturen og oktoberturen i en smell. Tidligere i sommer hadde undertegnede, Bjarte og Øystein satt av ei helg i september til fisking på fjellet. Grunnet mildt sagt dårlige meldinger, måtte planene endres, og vi endte opp med å låne ei hytta via Airbnb på Gaularfjellet. Nærmere bestemt like ved fossen med det sjarmerende navnet Likholfossen, skal tro hva som er historia bak det navnet? Kanskje like greit å ikke vite. Dette ble en lavterskeltur av beste sort. Vi kunne kjøre rett til hytta uten å måtte gå så mye som en meter, og tur-utstyret ble pakket i trillekoffert i stedet for ryggsekk. Nesten som jeg blir kvalm bare av å tenke på det. Planen min var å slå opp teltet på utsiden av hytten, målet mitt er jo tross alt å sove ute hver eneste måned gjennom hele året. Men sånn ble det ikke gitt. Uten å overdrive for mye så var det nesten flom ute. Det regnet enormt mye. Terrenget rundt hytta var pissbløtt, og blitt mer eller mindre til myr. Dermed ble fristelsen for stor, jeg sov inne i hytta. Det er rart hvor dårlig dømmekraft man får når magen er proppfull av biffgryte og rødvin. Så kan man stille seg spørsmålet om dette gjør at utenatt-prosjektet 2018 så langt ikke er innfridd? Vel, juryen har vurdert saken, og etter mye om og men, gitt meg medhold. Heldigvis er det ingen ankemuligheter, og dermed lever utenatt-prosjektet fortsatt i beste velgående. Da kan jeg puste lettet ut, dog med en litt vond smak i munnen.

God stemning under tarpen på en svært våt dag.

mandag 17. september 2018

Fjellfiske i moskusens rike

Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark var et ubeskrevet blad for min del og hadde lenge stått på listen for potensielle fisketurer. Dette høyfjellsområde er blant annet kjent for å ha en bestand av villrein, og ikke minst moskus. Landskapet går for å være storslått og preget av spektakulære topper, som Snøhetta og Storskrymten. Dette er jo eksotisk i seg selv, men det var rykter om storfisk, som fikk meg til å sette kompasskursen mot områdene mellom Sunndalen og Lesja. Datoen viste 13 august og nå ventet fem dager med godt gammeldags villmarksliv. Telt, primus, fiskestang og kølsvart kaffi, en dødelig kombinasjon. Ikke minst skulle jeg være helt mutters alene. Fyttifasiken som jeg gledet meg! Det ble lagt opp til ei forholdsvis ambisiøs rute der det ville bli en del lengre etapper for å komme til områdene jeg ønsket å besøke. Etter en sommer med fotball VM, alt for mye usunn mat og voksenbrus, ville det mildt sagt ikke skade med litt ekstra trim. Dessuten begynte det å bli ei stund siden sist jeg passerte kilosgrensa på ørretfronten, nesten litt flaut for en som fisker såpass mye som meg. Dermed ble det store spørsmålet om Sunndalsfjella skulle være i det spandable hjørne, eller skulle skuffe en fjellfisker med ganske så høye skuldre? Oddsen var mildt sagt lav på at det ville bli nok en nedtur.

Jakten på storfisken i moskusens rike.