mandag 23. juli 2018

Julituren - Reinheimen nasjonalpark

Da julituren skulle bli bestemt, var det mange alternativ jeg kunne går for. Høyfjellsfisket er jo i gang for fullt, og da finnes det mange spennende muligheter her på Sunnmøre. Etter nøye vurdering ble turmålet bestemt. Denne gangen skulle jeg igjen prøve et vatn som egentlig bare har påført meg lidelse fiskemessig, de siste åra. Fire ganger har jeg vært der tidligere, og fortsatt kunne jeg ikke vise til en eneste fisk. På mange måter har dette fjellvatnet blitt min store nemesis, så hvorfor gidde å ta turen akkurat dit, lurer du? Jo det er jo selvsagt fordi jeg vet (tror jeg) at der finnes stor fisk, ved et par anledninger har jeg fått kjent på kreftene til ørreten der oppe, men den har klart å slite seg løs før landing. Som den selvpineren jeg er, måtte det bli en nytt forsøk.

Julituren skulle bli et sted i Reinheimen nasjonalpark.

torsdag 5. juli 2018

Junituren - Tafjordfjella

Det er alltid like stas når det er klart for årets første tur i Tafjordfjella, og i år kom den rekordtidlig. Det er ikke ofte det er isfritt så høyt oppe siste helgen i juni. Som vanlig meldte Yr strålende vær på langtidsvarselet, men desto nærmere jeg kom dagen turen skulle starte, desto dårligere ble meldingene. Så på et tidsrom på ca to uker gikk det fra strålende sol og sørvest vindretning, til regn, kuling og nordavind. Typisk! Er det bare meg som har inntrykk av at Yr alltid melder bra vær på langtidsvarselet, så kommer den uunngåelige skuffelsen når den aktuelle datoen nærmer seg? Uansett, tur ble det, og jeg satte kursen mot en fantastisk flott dal, der det ligger noen småvann på rekke og rad. Her har jeg fått heite tips om godt fiske, og muligheter for ørret på både ett og to kilo. Med sånne forhåpninger var det lett og trosse dårlig værmelding, og starte den bratte turen opp.

Årets første i Tafjordfjella.

lørdag 9. juni 2018

Maituren - Sommerens første ørret

Hvor ble det egentlig av våren? Her på Sunnmøre, og sikkert flere steder, gikk det mer eller mindre fra vinter direkte til sommer. Vi ble nesten litt snytt for våren, men den unormale varme maimåneden har hatt sine fordeler, nemlig at det ble tidlig isfritt på fjellet. Endelig kunne jeg finne frem haspelutstyret igjen. De siste fire årene har jeg og Jarle fått til en tur til det som vi kaller Storfiskvatnet. Vi, eller bare Jarle da, har fått flere storørreter her og dermed har det fått dette treffende navnet. Tidligere har vi tatt turen i løpet av juni, men i år kunne vi allerede gjøre den i mai. Rekorden i Storfiskvatnet er på 1,9 kg, og du kan bare gjette hvem som fikk den. Eeeehhhhhh riktig, det var ikke meg, men Jarle. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder å ta han med i det hele tatt. Uansett var det naive håpet at det skulle bli satt ny rekord i år.

Endelig er sommeren her.

tirsdag 1. mai 2018

Emblemsfjellet igjen

Endelig vår! Det har virkelig vært noen flotte dager her på Sunnmøre den siste tiden, og jeg kan merke på hele kroppen at sommeren begynner å nærme seg. På sånne dager er det ikke vanskelig å motivere seg for å dra på tur. Siden jeg ikke nådde helt opp til Svartevatnet på marsturen, bestemte jeg like så godt å prøve igjen denne måneden. Siden det var meldt sommertemperaturer kunne jeg droppe den gedigne vinterposen, og heller pakke med en lettere dunpose. Dermed var sekken allerede to kg lettere. Men det beste av alt, den digre, tunge og ubehagelige 130 liters sekken kunne droppes til fordel for en 65 liters sekk. Man kan bli rørt av mindre. Å gå fra tungt vinteroppakning til lettere sommerutstyr er bare en herlig følelse.

Chillaxing på Emblemsfjellet.

torsdag 5. april 2018

Utenatt på Emblemsfjellet med tarp

Så hadde jeg endelig fått ryddet litt tid til marsturen. Det var ingen voldsomme planer denne gangen heller. Målet var å kave seg opp til Svartevatnet på Emblemsfjellet, få satt opp en tarp og fyre et lite bål. Med andre ord, business as usal. Men det skulle vise seg at turen ikke ble helt som planlagt. Det ble litt senere avgang enn planlagt, og sekken var i tyngste laget. Dermed gikk det treigt oppover i våt og råtten snø. Da jeg kom utenfor løypa og tok på trugene, vasset jeg med snø opp til knærne. Så når mørket kom var jeg dausliten, og fortsatt ikke fremme. Dermed ble det å etablere leir midt i ingenmannsland. Her fant jeg ei lita flate midt i skauen og fikk satt opp tarpen. Det begynte faktisk å blåse opp en del, det å kunne ligge nokså beskyttet i skauen var ikke så dumt. Så var det bare å fyre opp et lite minibål under duken, og sprette den første pilsa. Kombinasjonen av bål, øl og smågodt er undervurdert. Selv om ett av disse elementene bidrar til å dra opp vekten på sekken betraktelig.

Rynketryne koser seg under tarpen.

lørdag 17. februar 2018

Februartur på feil side av fjorden

Februar måned og på tide med ny tur. Denne helgen hadde vært avmerket på kalenderen en stund, planen var nemlig å hive seg med Jan Erik. Vi har hatt en del turer sammen etter hvert. Både i Femundsmarka, Øvre Dividal nasjonalpark og en mindre vellykket (fiskemessig) tur til Smøla, for å nevne noen. Denne gangen hadde han funnet en lett tilgjengelig plass, med gode forhold for bålbrenning og isfiske. At den var på "feil" side av fjorden, altså Moldesida, lot jeg passere i stillhet. Det var bare å pakke pulken, håpe på det beste, forvente det verste, og sette kursen mot ukjent land.

To telt i ukjent land.